Today is Friday and as it’s neither very hot nor chilly a nice day for strolling in downtown Copenhagen.
Hence I’ve visited a couple of my usual hunts. Firstly a look at the bookcases in Fiolstraede, an old-city street once renowned for it’s antikvarian booksellers. At Paludan’s I fetched a handful at 10 Kr ($1,50) each. More about these below.
From Fiolstraede it’s only a short walk to the Israel Plaza with it’s traditional friday-saturday flea market. I’ve occasionally found an interesting old camera here, and for a pitttance. However no such thing today.
But I had the good fortune to greet my old friends G.R. and her boyfriend, today tending a booth with antique nick-nacks. Haven’t seen them for years.
Her NY-photomodel daughter is now, I’m told, an accomplished Danish artist and has recently had an exhibition in the city (Bredgade). Here is what I wrote on my blog by way of thanking her for an invitation to her first exhibition here after having repatriated from NewYork 10 years ago. (Note 1)
From the Israel Plaza it’s a 15min walk East to the friendly folks at todays favourite photographic store, Foto/C.
They offered me an old Canon SLR, the FX in the chrome version, with a 50mm 1,8 lens. The price was 50 Kr ($7.00) and ofcourse camera and lens are both quite defective.
As usual for the Canon SLR’s of the late sixties and early seventies the shutter bearings are now more or less dried out and the shutter not functioning anywhere near acceptable. The lens seems to have separation in the front lens cell, to boot.
From recent experience I know, however, that I may perhaps have a chance to lubricate at least some of the bearings, and possibly sufficient to make the camera again work with acceptable accuracy. Time will show. (Note 2)
Finally a few impressions from the books I fetched in Fiolstraede (as usual sample quotes are in the language of the book in question):
1. ENHET OG MANGFOLD I EUROPEISK KULTUR. Idéhistoriske studier i renessanse-humanismen og dens forutsetninger. By Paulus Svendsen. København 1980, Museum Tusculanums Forlag. 283 pages, paperback.
The author is a professor in literature at the Oslo univsersity.
Chapter 8 ‘Det 12. aarhundres renessanse’ begins thus:
‘1100-tallet er et av de best undersoekte tidsrom med hensyn til gresk-kyndighet; det er i foerste rekke J. de Ghellincks grundige verk som har samlet og utvidet vaar viten. Det er nu blitt noksaa alminnelig aa tale om ‘Det 12. aarhundres renessanse’.
‘J. De Ghellinck fremhever noe av forskjellen mellom det 12. aarhundres renessanse og den italienske Quattrocento slik: Mens den sistnevnte begrenset sine oppdagelsesreiser efter greske kildeskrifter vesentlig til Bysants, fant 1100-tallet sine skatter i Spania, paa Sicilia, i Bysants, i Syria og i Bagdad, hos araberne, kanske mer enn hos grekerne.
‘Dessuten kom, i motsetning til 1400-tallets oversettelsesvirksomhet, Platon og Plotin knapt nok innenfor interessefeltet, naar unntas at to Platon-dialoger, Menon og Faidon, for foerste gang ble oversatt, direkte fra gresk, av grekeren Henricus Aristippus.
‘Paa 1100-tallet representerer grekerne et kompleks av problemer for Vesten. Korsfarerne, som gang paa gang drog gjennom det bysantinske rike, maatte naturlig nok komme til aa utloese hos grekerne en sterk motvilje, og den igjen ble besvart med et virkelig grekerhat.
‘Allerede efter det foerste korstog spredte et slikt grekerhat seg i Vesten. Baade politisk, militaert og religioest ble nu Bysants gjenstand for aksjoner. Korstogene skulle nu bli en kamp ogsaa mot skismatikerne.’
>One can hardly help contrast or rather parallel this conflict to some degree with the now ongoing contest or even showdown between the West (or rather the leaders in Western-Europe and the U.S.) and the East (Ukraine-Russia-Serbia plus perhaps Tyrkia-Syria-Iran?).
It’s perhaps most likely, now as then, a conflict provoked almost solely by reckless and irresponsible Western leaders and their monied backers?
2. IN SEARCH OF DREAMTIME. The Quest For The Origin Of Religion. By Tomoko Masuzawa. 1993, University of Chicago Press, Chicago & London. 223 p., paperback.
The author is associate professor of religious studies at the University of North Carolina, Chapel Hill.
From chapter three ‘Accidental Mythology: Max Müller in and out of his Workshop I quote (p.62, in extracts):
(from a letter to his friend in Germany, Jacob Bernays (not dated here, perhaps about 1860))…
‘What I miss most here in Oxford is stimulating intercourse in literary and scientific circles. That is entirely wanting, especially in my special branch of study….’
‘Oxford has been, and is still, in a state of hibernation; I expect nothing for some years to come. It will wake after a time, but I doubt whether much is gained by disturbing its slumbers for the present.
‘My only comfort at Oxford is that one can work on quietly there, without anybody taking the slightest notice of one. In all other respects I feel that one is perfectly useless there.’
>The chapter on Max Müller takes up 20 pages, and I’m looking forward to peruse this small synopsis of Mr. Müller and his great work with editing and translating the RigVeda.
Of course many european readers will know, that Veda means exactly what it means today in many european languages, namely ‘knowledge’ (‘wissen’ (Germ.), ‘viden’ (Dan.)).
Perhaps my childhoods vernacular in Western-Jutland come close in pronunciation – ‘ved’ or ‘wed’: ‘You have no knowledge of this’ – ‘Du har ingen ‘ved om’ det’. The
Jutish vernacular is said to be closer to Old-Norse than modern Danish.
3. BOILEAU OG DIKTEKUNSTEN. Barokk – Klassisme – Opplysning. Af Asbjoern Aarnes. 1961, Oslo, Johan Grundt Tanum. 183 p., paperback.
From p. 12 I quote this sample:
‘Gaar man til fransk litteratur, er kombinasjonen av skapende innsats og teoretisk overveielse, umiddelbarhet og eftertanke, et av de karakteristiske trekk.
‘Helt fra midten av det 16. aarhundre – fra renessansen – har Frankrike hatt en sammenhjengende tradisjon av forfattere hos hvem de to virksomheter har inngaatt forbindelse, utvivlsomt til fordel både for diktningen, kritikken og kunstteorien.
‘Hos enkelte forfattere har tyngdepunktet ligget i det dikteriske, hos andre i det teoretiske. En forfatter som Charles Baudelaire later til aa ha vaert like opptatt av og begavet for begge virksomheter.
‘Han har en sikker plass baade i de litteraere ideers og i diktekunstens historie. Det samme er tilfelle med Paul Valéry, skjoent det er tvivlsomt om hans dikt har den samme blivende verdi som hans refleksjoner over diktekunsten.
‘At den tradisjon fremdeles er levende i Franrkike, ser man hos forfattere som Gabriel Marcel, Jean-Paul Sartre og Jean Wahl. I deres fagfilosofiske produksjon inngaar estetiske betraktninger, og de har alle, om enn med forskjellig hell, skrevet skjoennlitteraere verker.
‘I fransk litteratur er det ogsaa til stadighet blitt understreket at diktningen, som det skrevne ords kunst, har sitt maal i seg selv. Ja det er ikke saa sjelden blitt kokettert med den tanke at dikteren er ‘unyttig’ for samfunnet og at hans kunst ‘bare’ bestaar i aa sette sammen ord.
‘Francois de Malherbe, en af tradisjonens pionerer, pleide aa si at hvis hans vers kom til aa overleve, saa var det fordi han hadde vaert ‘flink til aa sette sammen ord og stavelser’. For staten mente han ikke at han var nyttigere enn en kjeglespiller.
‘Stéphane Mallarmé, en av tradisjonens seneste representanter, svarte som bekjent da maleren Degas fortalte ham at han hadde saa mange ideer at han ville skrive dikt: ‘Min kjaere Degas, det er ikke med ideer man skriver vers, det er med ord.’
‘Paul Valéry likte ogsaa aa spille paa sin bevissthed om diktningens elementaere forutsetninger. Han kalte sitt lyriske hovedverk ‘La Jeune Parque’ for en ‘exercice’ og bedyret at han ville foretrekke aa skrive ‘noe svakt i full bevissthed fremfor et mesterverk av de skjoenneste, i transe og ute af (seg) selv’. ((Sounds very French to me)).
‘Helt i overenstemmelse med denne instilling er ogsaa Valérys definisjon av en klassiker: ‘Klassisk er den forfatter som baerer en kritiker i seg og som knytter ham intimt til sitt arbeide’.’
Note 1.
Fernisering
8. Feb 2009 15:40, GP
Hej!
Tusind tak for den meget elskværdige invitation til jeres fernisage d. 5.2. Modtaget med posten idag d. 26.1. uagtet jeg kan se den er poststemplet for 11 dage siden. Så den har nok været en tur på Island el. lign?
Det er sandelig en god nyhed, at Du nu skal udstille første gang her i byen, og jeg håber Du får al mulig success.
Jeg regner med jeg kan komme, men det afhænger lidt af situationen den 5. Jeg har dog ganske givet godt af at komme lidt hjemmefra, jeg sidder efterhånden lidt for meget ved computeren. Så når jeg en sjælden gang kommer ned på gaden, er jeg begyndt at undre mig over, at det er gaden der ligger ned og husene der står op, det er jo sådan set lidt mærkeligt, når man ikke kan huske hvordan det plejer at være!
Men som sagt, der kan naturligvis opstå en force majeure, så jeg kun vanskeligt kan komme. For eks. tabte jeg i går et stykke Anton Berg marcipanbrød (den med whiskysmag!), ned bag ved en 1,5 meter høj bogstabel ude i gangen, og skulle det ske igen må jeg opsætte alle andre forehavender.
Men jeg er allerede begyndt at spare sammen til billetten til de 185 busser, som du skrev man skal med. Ligeledes skal jeg på udkig efter en stor sæk til at transportere mine gamle knogler i, så jeg kan få dem alle sammen med helt ud til Ordrup, og så også hjem igen.
Mange hilsener
GP
(originally posted 2009 on (SecretService-hacked (2016) and thus) now defunct blog imma.smartlog.dk -reposted in
https://blocnotesimma.wordpress.com/2012/09/14/retrospektiv-fortegnelse/ )
Note 2. (30.Aug.2019)
As it turned out, the Canon was susceptible to treatment with several – in fact a lot of! – drops of fine oil, applied after having removed the bottom plate. It’s now working greatly in every respect – shutter, light meter and focusing accuracy. I have in fact begun shooting a b&w film with it.
(7./8.June./upd.30.Aug.2019)
Crossposted on gamleboeger.dk and https://blocnotesimma.wordpress.com
Tweets on http://www.twitter.com/gamleboeger